Hjelperollen

Mange som meg opplever hjelperollen som meningsfull og givende. Hjelperollen her forstått bredt, som for eksempel foreldre, venn eller terapeut: Det å være støttende i en posisjon for en annen som trenger den andres erfaring og kompetanse, faglig som menneskelig. Det meningsfulle oppleves ofte i forhold til det å få bry seg, være til for en annen, som trenger kanskje mest av alt et nærvær, en hånd å holde i, eller få ta del i de erfaringer og komptanse som forvaltes av foreldre, en behandler, lærer, veileder eller venn. 

En del opplever også samtidig hjelperollen som krevende og utfordrende. Noen føler de hele tiden må være til for noen, kanskje med en trang til å skulle redde noen. Noen strekker seg utover seg selv og sin kapasitet. Uten å få nødvendige pauser, bekreftelse eller støtte, eller med en tydelig nok bevissthet på det som utspiller seg i kontakten med den andre. Det kan bli en slitenhet og utmattelse som forringer kontakten og kvaliteten i relasjonen og behandlingen til den som trenger støtte og hjelp. 

Kanskje ønsker den hjelpetrengende seg mest av alt en opplevelse og erfaring med at noen er der medfølende, rommende, med et vennlig lyttende nærvær. Til å kunne holde ut og bære en smerte eller lidelse. En som er der ved siden av uten å ta over lidelsen eller smerten, men som anerkjenner den andres "skjebne" som unik og verdifull. Som lar den være akkurat som denne er. Uten å skulle forandre eller vurdere, legge til noe eller trekke fra noe. Til å møte det som er slik det er, trenger klienten og behandleren mot og kraft og et åpent, tillitsfullt hjerte. En opplevelse av medfølende samhørighet.

Hvordan ivareta hjelperen med et støttende vennlig nærvær slik at denne holder ut, opplever mening og selv kan være støttende og vennlig oppmerksom? Hva trenger en hjelper?Hvordan forebygge utmattelse og slitenhet, utbrenthet og medfølelsestretthet? Hvilke metoder er anvendbare? 

Mer om hjelperollen: Se - Kurstilbud - og presentasjon av kurset Kreativt nærvær til hjelpere. 


Film:
DVD - Hope and strength under occupation. (2008). En 33 minutters dokumentar om prosjektet: Psykososial støtte til palestinske hjelpere. Laget av RVTS - Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress i Tromsø.

​Ta kontakt hvis du ønsker å se den; steffenrsvendsen@gmail.com


Litteratur: 
Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Dybdahl,R, Borchrevink, M. & Aandal-Herseth, R. (2009). Hvordan går det med hjelperne? I Eide, K., Naushad, A., Q., Rugkåsa, M. & Vike, H. (2009) Over profesjonelle barrierer. Oslo: Gyldendal.

Figley, C. (1995). Compassion fatigue. Coping with secondary traumatic stress disorder in those who treat the traumatized. New York: Brunnel/Mazel.

Jensen, H. et al (Red). (2012). Empati. Det der holder verden sammen. København: Rosinante forlag. 

Levine, P. (1997). Væk tigeren. Helbredelse av traumer. Købenahavn: Borgen Forlag.

Rotschild, B. (2006). Help for the helper. The pychophysiology of compassion fatigue and vicarious trauma. New York: Norton & Company.

Svendsen, S.R. (2009). Rapport fra pilotprosjekt: Kreativ hjelp til hjelpere som jobber med vold og traumeutsatte. RVTS, Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress, Universitetsykehuset i Nord Norge: Rapporten kan spørres etter ved henvendelse til senteret.